Motstanden mot vindkraft er ofte høylytt. Men det er en elefant i rommet: Skal vi nå klimamålene uten at det går utover arbeidsplasser, trenger vi langt mer fornybar energi. Da er vindkraft den raskeste og billigste løsningen.
Vi trenger stadig mer strøm: Kraftforbruket i Norge er ventet å øke med 20 TWh innen 2029. Men i samme periode er den planlagte produksjonsøkningen bare på 6 TWh.
Dermed går vi mot et kraftunderskudd – som Henning Olsen, konsernsjef i energi- og telekomkonsernet Eidsiva, omtaler som «elefanten i rommet».
Henning Olsen, konsernsjef i energi- og telekomkonsernet Eidsiva. Foto: Mari Evelyn Bekkevold/EXO Media
– Dersom vi ikke raskt øker tempoet i utbyggingen av fornybar kraft, står vi snart ved et veiskille. Vi risikerer å miste arbeidsplasser, fordi vi ikke har tilstrekkelig energi til å møte etterspørselen fra industrien og samtidig nå klimamålene, sier han.
Grafen viser Statnetts prognoser for kraftforbruket i Norge, samt en prognose som viser produksjonsøkningen på den andre halvparten.
Enormt potensial
Norge har et enormt potensial for vindkraft, med sin lange kystlinje og gunstige vindforhold. Teknologien er moden og velprøvd, noe som også gjør det mulig å utvikle vellykkede prosjekter i mindre vindutsatte områder – som på Østlandet.
Likevel har vi i dag langt mindre vindkraft enn mange av våre naboland. Og motstanden er tidvis stor.
Blant annet blir det hevdet at vi må bygge ut vindkraft fordi vi eksporterer vannkraften vår til Europa.
– Faktum er imidlertid at det er industrien og husholdningene i Norge som driver det raskt økende behovet for fornybar energi, konstaterer Olsen.
Tar hensyn til naturen
Han understreker at de anerkjenner utfordringer som naturinngrep og støy, noe flere løfter fram som hovedargumentet mot vindkraft.
– Likevel mener vi at alternativet er langt verre. Uten økt produksjon av fornybar energi når vi ikke klimamålene våre. En global temperaturøkning på to grader vil ha langt større negative konsekvenser for naturen og det biologiske mangfoldet, fastslår han.
Olsen påpeker at all menneskelig aktivitet fører til inngrep, men at de er opptatt av å bygge ut vindparkene på en så skånsom måte som overhodet mulig.
– Vi går inn i enkeltområder og vurderer: Er det mulig å bevare den myren ved å legge anleggsveien et annet sted? Kan vi lage en sving for å bevare den kollen? Er det mulig å restaurere noe etter anleggsperioden? Kan vi bygge i et område som allerede er tatt i bruk av annen industri, som skogsbruk? eksemplifiserer han.
Visste du at ...?
Tonstad Vindpark produserer
ren energi hvert år
ENØK tiltak i cirka
norske husholdninger
eller
Årsforbruket til
elbiler
130 års erfaring med elektrifisering
Eidsiva er en betydelig produsent av fornybar kraft i Norge, og investerer i både landbasert vind, bakkemonterte solkraftverk og fjernvarme. I tillegg har konsernet en eierandel på 43,5 prosent i Hafslund Kraft, som produserer vannkraft.
– Vi har elektrifisert samfunnet siden 1894, og har med andre ord lang erfaring med å utvikle, bygge ut og produsere fornybar kraft på en ansvarlig måte. God dialog og lokal forankring er alltid viktig når vi går i gang med nye prosjekter, sier Olsen.
Han poengterer at vindkraft på land handler om felleskapets verdier og ressurser, og at de som en offentlig aktør er godt rustet for å ivareta dette.
Fjernvarme er energi som produseres ved å utnytte ressurser som ellers ville gått tapt, som skogsflis og returtre. Foto: Mari Evelyn Bekkevold/EXO Media
– Gode prosesser og bred involvering av vertskommuner og grunneiere er viktig, slik at vi kan ivareta lokale hensyn. Og i tillegg til ren energi gir vindkraft en rekke positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.
Må ta modige valg
Konsernsjefen påpeker at vi må utnytte alle former for fornybar energi for å sikre nok kraft til elektrifiseringen. Men vindkraft er den mest realistiske løsningen for å øke kraftproduksjonen.
For som den såkalte LCOE-oversikten (Levelized Cost of Energy) viser, er det løsningen som er raskest og billigst.
Levelized Cost of Energy (LCOE) viser energikostnaden over kraftverkets levetid. Av de ulike fornybare kildene er landbasert vindkraft og vannkraft produksjonsteknologien med lavest kostnader (NVE, 2024)
– Det betyr at vi må ta modige valg og være åpne for nye løsninger som kan drive oss fremover. Ved å investere i vindkraft, vil vi kunne nå klimamålene uten å ofre industri og arbeidsplasser, sier han, og fortsetter:
– Norges fremtid avhenger av at vi tar grep nå.